Straks etter skjæring blir villmarkspanelet barket. Tidligere drev vi bare med håndbarket panel. Vi har i dag en type til. Også her er det snakk om manuell håndtering av hvert bord, men vi bruker en liten fres i stedet for bandkniv. Under følger nærmere forklaringer.
Håndbarket - bordet barkes med bandkniv.
Snudd kant ved hjelp av fres - vi går over bordets kanter med fres, og samtidig snur vi kanten. (dette er først og fremst aktuelt ved bruk av stående kledning)
Barket villmarkspanelbord Villmarkspanelbord med snudd kant
  
Dersom et bord krummer seg vil det krumme mot årringeneDen tegnede buen viser (overdrevent) hvilken vei dette bordet vil krumme seg.
Håndbarket
+/- Røff, naturlig utseende.
- Dersom bordet krummer på veggen kan det sprike en del fra underbordet.
- Bordets beste side må inn på veggen.
+ Ikke maskinelt behandlet.
Snudd kant + Bordet vil krumme innover på veggen i stedet for å sprike fra underbordet.
+ Margsiden – bordets beste side kommer ut på veggen.
+ Bordet får en større prosentandel kjerneved, siden noe av yten freses bort.
- Kan være vanskelig å beholde den riktige fasongen på kanten. Et trenet øye vil kunne se at kanten er laget kunstig inn i bordet, men på behandlet vegg er det ikke lett å se forskjell.
Uansett metode er vi svært nøye med å få av all bark, da det ellers fort vil bli markganger mellom bark og ved.
Tørking
Foreløpig har vi friluftstørket virke. Til utvendig bruk er dette helt greit, spesielt om en får med seg vårtørken i mai-juni. Furuved er et treslag som lett sur til seg misfarging i veden. Det er da spesielt yteveden som er følsom. Dette betyr ingen ting kvalitetsmessig, men det kan bety en del utseendemessig – avhengig av hvordan kledningen skal behandles. Missfargingen kommer både i tømmeret og på ferdigskjært panel dersom vi ikke behandler det riktig. Vinterhogd tømmer som blir liggende for lenge utover våren, kan fort bli blått. Når insektene går inn i barken på tømmeret (ved rett temperatur om våren) lager de inngangsport for blåvedsoppen. Det er også viktig at ferdigskjært panel raskest mulig blir stablet opp og tørket. Man er litt avhengig av vær og fuktighetsforhold om våren, men stort sett går dette veldig greit. Når panelen så har fått litt tørk er det viktig å holde den tørr ved å tekke den på en luftig og god måte.
Tørkingen skjer på vatret underlag med tommes mellomlegg. Vi legger utsiden på bordet ned i stabelen for å holde det lyst og fint. På ettersommeren blir vår panel lagt inn på innendørs lager for videre lagring. Utregning av kvadratmeter Stående:
Stående villmarkspanel skjæres på 25 mm (1”) tykkelse. Den er enten håndbarket eller har den snudd kant med fres.
Lengde og bredde blir målt på hvert villmarkspanelbord. Bredden blir målt midt på hvert bord. Som underbord bruker vi 6, 7 og 8” bord som skjæres på 22 mm tykkelse (7/8).
Det regnes 5 cm overlapp mellom påbord og underbord. Det vil si at i utregningen reduseres bredden på hvert underbord med 10 cm (5 cm i hver kant). Det regnes dermed med at et 6” underbord bygger 5 cm på veggen, et 7” underbord bygger 7,5 cm og et 8” bygger 10 cm på ferdig vegg.
Vi levere selvfølgelig også stående panel uten underbord for de som måtte ønske det.
Liggende:
25 mm tykk håndbarket villmarkspanel der den ene siden er kantet. Lengde og bredde blir målt på hvert villmarkspanelbord. Bredden blir målt midt på hvert bord. Det regnes 5 cm overlapp. Når vi regner om til kvadrat reduserer vi den målte bredden på hvert bord med 5 cm.. Det vil si at hvert bord bygger 5 cm mindre oppover veggen enn dets egen bredde.
Generelt:
Kjøper må selv regne ut og plusse på for avkapp. Dersom man regner med mer overlapp mellom påbord/underbord enn beskrevet må dette legges til . Gjennomsnittlig bordbredde: Bordets bredde midt på. Kjøp etter lengdemeter stående panel vil også være breddemålt midt på hvert bord.
Skjema som viser antall bord i de forskjellige lengder og bredder følger med hver levering. Her framkommer også partiets gjennomsnittsbredde.
Spesielle bredder/lengder etter avtale. |